PERLER

Hvordan perler blir til

En kulturperle er et smykke fra havet. Perlen blir til på ekte vis ved at naturen og mennesket går sammen om å skape den. Perlen ligger i østerskjellets edleste organer, i muslingens mave. Navet perle kommer av det latinske ordet for musling, perna.

 

Den naturlige perlen formes når et ørlite sandkorn eller en parasitt kommer inn i skjellet. Muslingen irriteres og utsondrer en væske som kapsler inn fremmedlegemet. Lag på lag av conchyolin legger seg rundt sandkornet og blir til slutt en perle.

 

Kulturperlen oppstår på nesten samme måte, men nå føres et fremmedlegeme forsiktig inn i perleøstersen av mennesker, og ikke gjennom bølgenes rastløse kraft. Mennesket har grepet inn og dyrker perler selv. Nå er det ikke alene naturens tilfeldighet eller lune som bestemmer og skaper perlen.

Hvor mage år dyrkes perlene

De minste perlene (3mm og mindre) – under ett år.

Små perler (fra 3,5mm til 6mm) – ett år.

Mellomstore perler (fra 6mm til 8mm) – ett til tre år.

Store perler (fra 8mm og større) – fra tre til fem år.

Perlens fasong

Nesten alltid er kulturperlene runde, men noen ganger spiller naturen et puss og skaper de mest forbløffende former.Smykkedesignere utnytter dette på en fantasifull måte ved å kombinere irregulære perleformer med vanlige runde, og plasserer disse i anheng, brosjer og andre ettertraktede enkeltsmykker.

Naturens mirakel

Kultur- og naturperler er produkter av havets egen skjønnhet og mystikk. På en annen side er imiterte perler et kunstig produkt. De er frembrakt ganske enkelt ved at en liten plastkule dyppes i et bad av sild- og fiskerist, og deretter behandlet med en glanshinne.

 

Kun perler fra levende østers, naturelle eller kulturperler har den skinnende skjønnheten som ekte perler fra naturen alltid kjennetegnes av.

Perler er mote

Kulturperler er ofte motens favoritt smykke nummer en. Perler er anvendelig til så å si alle antrekk. De er flotte til daglig antrekket, og elegante til selskapskjolen.

 

En av perlens vidunderlige egenskaper er at de trekker oppmerksomheten mot bæreren og ikke seg selv. Perlene bare reflekterer og sprer sin varme glans til ansikt, hud og hals.

 

Årsaken til at ledende motedesignere velger kulturperler til sine kreasjoner er at perlene gjør antrekket modent og festlig. Mange antrekk får også et preg av klasse og tidløshet gjennom vakre perler.

 

Det mest populære perlesmykket er halsbåndet. Halsbåndets form er best egnet til å uttrykke perlens naturlige skjønnhet. Perler båret rundt halsen omrammer ansiktet, noe som gir det liv og poesi.

Perler i ørepynt er vanligvis montert som dråper eller klaser for å understreke ørets vakre form. I ørepynt blir det enten brukt runde perler, dråpeformede perler eller halvrunde perler.

 

Ørepynt laget med perler er også høy mote i dag. Ørepynten kan ha en strålende perle, eller vakkere monterte klaser av perler. En elegant perlering kan i sitt design også bære andre strålende stener for å utvide dimensjon og fargespekter.

Overalt er smykkedesignere opptatt av å skape nye, og stadig mer spennende smykker av alt som naturen gir av eventyrlige fasonger og farger.

 

Det finnes ”dramatiske” perlenåler, anheng, armbånd og halsbånd hvor kulturperlen enten er brukt alene, eller i enfasinerende kombinasjon av andre edle stener og metaller.

For det meste bæres perlene av kvinner, men menn liker, og bruker også perlesmykker. De vil foretrekke perleknapper til smokingskjorter og mansjetter, men også en ring og en vakker slipsnål. Alt dette er flotte gaver.

Kulturperle Farmene

Når man skal dyrke perler ser man etter rolige bukter, men en perlefarm er gjerne delt inn i forskjellige områder fordi perleproduksjonen har sine dyrkningstrinn.

Etter befruktningen, da fremmedlegemet føres inn i moderøstersen, bør skjellet ligge i dypt og rolig vann, der temperaturen ikke varierer for mye.

 

Senere blir østersen som skal frembringe perlen fraktet utenfor bukten til sterkere strømmer for å få i seg rikelig med føde. Ett år før perlene skal samles inn, blir imidlertid østersen igjen plassert i den rolige bukta. Men selv om det nå blir fredligere, lurer likevel rovfiskene der, og de kan representere en større fare enn havstormene utenfor.

 

Det lave saltinnholdet i bukta hjelper til med å frembringe mer glansfulle perler, enn om de var lengere ute i havet. Derfor blir buktområdene sett på som perlens riktige, og siste hjem før den ligger å skinner hos deg.

 

Det blir dyrket perler i flere områder i Japan, hovedsakelig i vesten. Shima-distriktet er det sentrale. Ja, mer enn 70% av verdens perler produseres der. Det er et natulig og ideelt sted for perledyrking. Østersskjellene blir også kontrollert flere ganger under dyrkingen. De blir tatt opp av sjøen, og renset for dyr og planter som fester seg på dem.

Perlebærende østers

De fleste kulturperler kommer fra en type perleøsters ved navn Akoya (pinctada Fucata) i Japan.

 

Perlefarmene for Akoya østers er lagt til lune bukter langs syd og vestkysten av Japan. Japanerne har også utviklet perlefarmer i sydlige farvann, og der bruker de den store Silverlipped østersen (Pinctada Macima), Black-lipped perleøstersen (Pinctada Margaritifera) og en rekke andre. Ferskvannsperler, vanligvis kalt Biwa-perler, blir dyrket i japanske innsjøer. Muslingene i ferskvann bærer det latinske navnet Hyriopsis Schlegeli.

Kvalitetsbedømmelse

Det er store kvalitetsforskjeller mellom perler. Naturen er i høyeste grad medbestemmende, og en kan ikke uten videre forvente at perlen kommer ut som det eventyrligste resultat hver gang. Man prisvurderer perlen etter dens størrelse, fasong, glans, farge og overflate.

 

Det er alltid en forskjell mellom to perler som ved første øyekast ser like ut. En perle kan være fin og rund, men uren i fargen. En annen kan ha den mest uimotståelige glans, men fasongen er irregulær. En tredje kan ha en ønskeverdig og ren farge, men mangler mye av glansen. Variasjonene er utallige. Selvfølgelig vil den perlen som oppfyller alle fem kravene til kvalitet, bli den mest verdifulle og dyreste.

 

Perler av lik størrelse og som har noenlunde samme rundhet og farge, kan bedømmes forskjellig. Da er glansen det avgjørende. Glansen gir mest av alt perlen dens skjønnhet. En perfekt perle uten dyp glans er ”sjel-løs”.

 

Det viser seg ofte at uregelmessige perler kan være av stor vedi fordi de har en edels glans. Når man bedømmer glansen må man se på perlens skyggeflater. Overflateskinn bør ikke forveksles med den ekte glansen som kommer fra perlens indre.

Husker man de fem kriteriene,  blir det ikke så vanskelig å velge kvalitets perler.

Pleie av perler

Kulturperler, samt andre juveler, bør ikke utsettes for støv, skitt, svette, hårlakk, eller annet kosmetikk. Svette fra kroppen skader sterkt fargen på perlene. Derfor bør den heldige eier av kulturperler være nøye med å pleie de, og gni dem forsiktig etter bruk med en bløt og ren klut.

 

Perlene bør oppbevares i et smykke-etui foret med satin. De bør helst ligge for seg selv. En nål eller andre ting med skarpe kanter, kan lett skrape dem opp. Husk at perlene skades av friksjon, ja, til og med støv kan forårsake oppskrapninger.


Av og til bør perlene vaskes ytterst forsiktig i lunkent vann og tørkes godt. Bruk aldri vaskemidler eller sterk såpe, heller ikke varmt vann. Perler påvirkes av temperaturendringer. Unngå sterkt sollys. Perler bør få puste, så legg dem ikke for lenge i lufttett amballasje, men heller bruk dem ofte.
 

Et prelekjede bør tres om igjen en gang i året. Hvis man daglig bruker parfyme og kosmetikk vil det føre til at tråden i båndet blir svakere fordi stoffene trekker seg inn i den. Perlekjedetråden er vanligvis av slike. En gullsmed vil tre perlene for deg uten særlig bry.


Desto høyere kvaliteten er på perlene dine, desto størregrundighet trenger man under knytingen av båndet. Knutene holder perlene i gunstig avstand fra hverandre slik at gnissing unngås. Knyttingen skal også hindre at perlene raser av og mistes hvis båndet ulykkeligvis skulle ryke.


Det å bevare perlens skjønnhet over lang tid avhenger først og fremst av deg selv, og den pleie du utviser.
I Louvre i Paris kan vi beundre det eldste perlehalsbåndet som noensinne er funnet. Det har tilhørt en persisk prinsesse. Arkeologene tror det er mer enn 23 tusen år gammelt.

I det game Egypt ble vakre perler innfelt i brystplatene på faraoenes rustninger.

De gamle grekerne og romerne satte perlene høyt. Rike mennesker yndet å eie dem og bære dem, og store summer ble betalt for store perler med fin glans, farge og form.

Divanene som de rike romerne lå på var belagt med gull og perler. Deres tepper og kapper av purpur var ofte innvevd med gull og perler.

 

Perlens historie er lang. Det tok tid å oppdage mange andre edelstener, men perler ble brukt til smykker nesten fra det øyeblikket de ble oppdaget. Perlens skjønnhet er medfødt, den trenger bare en innfatning. Andre edelstender må slipes, kuttes og bearbeides i en lang prosess.

 

Et smykke fra havet som perlen, renheten og sunnhetens symbol, vil med sin myke glans alltid tiltale mennesker.